Durban er en millionby på østkysten av Sør-Afrika. Den er Sør-Afrikas nest største (etter Johannesburg) med et innbyggertall på nærmere 3,5 millioner (2007). Durban har stor utstrekning fordi den i større grad enn andre sørafrikanske byer har stor villabebyggelse og mindre slum.
Durban er største by i provinsen iKwaZulu-Natali og har Afrikas største havn. Byen har også stor turisme som følge av subtropisk klima og gode strender for bading, og ikke minst for surfing.
Befolkningen består for det meste av svarte afrikanere (63,8 %), deretter asiater, hovedsakelig etniske indere (19,9 %), hvite (9,0 %) og såkalte coloureds (2,8 %).
Bukten som byen ligger ved ble oppdaget av Vasco da Gama på 25. desember 1497, området fikk derfor navnet Natal, portugisisk for jul. Bukten er en av de få naturlige havner på Afrikas østkyst. I 1824 ankom 25 britiske soldater fra Cape Town under kommandoen av løytnant F. G. Farewell og startet Port Natal kolonien. Området var behersket av zulustammen under den mektige kongen Shaka. Under ledelse av Henry Frances Fynn vokste kolonien seg til en liten by til 1835. I det året bestemte man at man skulle gi byen navnet d’Urban etter den britiske guvernøren for Kappkolonien Sir Benjamin d’Urban.
Byen ble del av republikken Natalia, etablert av Voortrekkere i 1838. Disse måtte først nedkjempe motstanden fra zulukongen Dingane i slaget ved Blodelven (Ncomeelven) samme år. De innfødte ble likevel fiendtlig innstilt og også britene bekjempet Voortrekerne og tvang disse å aksepterte britisk styre i 1844.
Det subtropiske klimaet tillot dyrkning av sukkerrør, men de innfødte var ikke villige til å jobbe på farmene. Det førte til at britene brakte indere til området og disse utgjør i dag en betydelig minoritet. For eksempel jobbet Mohandas Karamchand Gandhi i en lengre periode som advokat i Durban under sitt opphold i Sør-Afrika (1893 til 1915).
På slutten av 1800-tallet var det en liten norsk innvandring til Durban og Natal. Først med Debora-ekspedisjonen i 1879, deretter (1882) med det noe større Marburg-settlementet noen mil sør for Durban. Før dette hadde misjonærer som Hans Schreuder og Nils Astrup begynt sin virksomhet med Durban som utgangspunkt. En del norske sjøfolk, særlig på hvalfangst, hadde også opphold av ulik varighet i havnebyen. Dette var den eneste norske utvandringen av betydning til Afrika. I 1890-årene var det så mange nordmenn eller norskættede i byen at det ble etablert en egen menighet og egen «St Olav Church».
Om innleggs forfatter
