Kilde: Wikipedia

video: Youtube

Flåmsbana er en sidebane til Bergensbanen mellom Myrdal stasjon og Flåm. Hele banen ligger i Aurland kommune i Vestland fylke. Stasjonene på Flåmsbana – i tillegg til Upsete stasjon på Bergensbanen – er de eneste jernbanestasjonene i tidligere Sogn og Fjordane fylke.

Bergensbanen brukes både om togtrafikk som går mellom Oslo og Bergen, og om den konkrete jernbanelinjen (infrastrukturen) som dekker størstedelen av strekningen bergensbanetogene går på. Denne artikkelen handler først og fremst om Bergensbanen som infrastruktur.

Bergensbanen var opprinnelig den 485 km lange jernbanestrekningen mellom Christiania og Bergen over Drammen og Nesttun. Kong Haakon VII foresto den siste offisielle åpningen av Bergensbanen den 27. november 1909. Den eldste delen er Vossebanen fra Voss til Bergen som åpnet i 1883 og ble ombygd til normalspor i 1904.

I dag er Bergensbanen 371 kilometer lang fra Hønefoss til Bergen. Banen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen. Noen parseller er moderne, men det meste av banen følger samme trasé som ved åpningen i 1909. Den følger Hallingdal opp til Hardangervidda med høyeste punkt 1237 moh. vest for Finse før den går nedover mot Vestlandet forbi Myrdal og følger Raundalen ned til Voss og derfra langs fjordene ut til Bergen. Det er omkring 200 tunneler på strekningen, Finsetunnelen på over 10 km er den lengste.

Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge som har størst trafikk.

Bergensbanen gjorde det mulig å reise mellom Bergen og Kristiania på en dag eller en natt. Alternativet var en strevsom reise over Filefjell og langs Sognefjorden, eller 2-3 dager med tidens raskeste båtskyss rundt kysten (ruten med daglige avganger brukte 54 timer). I 1847 brukte dampbåten Christiania-Bergen over 5 døgn. Under første verdenskrig sperret Tyskland kontakten over sjøen mellom Storbritannia og Russland som var allierte. Bergensbanen gjorde det mulig for diplomater og kurerer å reise til St. Petersburg via Kristiania og Stockholm og med båt over Østersjøen (direkte eller via Åbo)

Dovrebanen er jernbanestrekningen mellom Eidsvoll og Trondheim over Dombås. Dovrebanen betegnet opprinnelig bare strekningen mellom Dombås og Støren, som ble åpnet 17. september1921 under dramatiske omstendigheter (se Nidareid-ulykken). Den regnes for å være av de mest trafikkerte og lønnsomme banestrekningene i jernbanens rutenett. Hele strekningen betjenes av linje 21 som går mellom Oslo og Trondheim, denne linjen blir derfor ofte kalt Dovrebanen. Den sørligste delen av banen inngår i det såkalte InterCity-triangelet rundt Oslo.

Raumabanen er en 114,2 km lang jernbanestrekning mellom Dovrebanen (Dombås stasjon) og Åndalsnes. Banen er ikke elektrifisert. Dette er den eneste jernbanen som har stoppested i Møre og Romsdal.

Til å begynne med var det 12 stasjoner og holdeplasser langs linjen, i dag er det seks, hvor Åndalsnes stasjon, som er siste stasjon, er betjent. Marstein, Verma, Bjorli og Lesja stasjoner kan gjøres betjente for kryssing av tog. Lesjaverk er holdeplass langs linjen. Åndalsnes, Bjorli, Lesjaverk, Lesja og Dombås er stoppesteder for av- og påstigning. Banen går gjennom kommunene Dovre og Lesja i Innlandet, og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Traseen følger Gudbrandsdalens øverste del mellom Dombås og vannskillet ved Lesjaskogsvatnet og følger vest for vannskillet elven Raumas løp gjennom Romsdalen.

Sommerstid kjøres det egne turisttog med moderne motorvogner (type 93) og lok med vogner (Di 4 med type 5-vogner). Mellom 1993 og 2007 var disse turistavgangene betjent av et veterantog trukket av damplokomotiv. Jernbanen passerer rett under den velkjente fjellformasjonen Trollveggen og over den kjente Kylling bru som er et ingeniørmessig kunstverk. I sin tid hadde ingen andre jernbaneanlegg i Norge så mange store broer, noe som hovedsakelig skyldes kryssing av Rauma elv og andre elver som Jora med Jora bru.

Nordlandsbanen

Banen er 729 km lang og er ikke elektrifisert. Strekningen mellom Trondheim og Steinkjer er en del av Trønderbanen, og er ganske sterkt trafikkert. Mellom Bodø og Rognan er det også en del lokaltogtrafikk. Banen er enkeltsporet i hele sin lengde med få og ofte korte krysningsspor. Fra Eiterstraum og nordover er det heller ikke moderne signalanlegg. Disse faktorene setter setter større begrensninger på antall tog som kan kjøres, særlig. Derfor er nesten hver stasjon betjent.

Persontrafikken på Nordlandsbanen kjøres med motorvogner av typene NSB type 92 (Trønderbanen) og NSB type 93, og med togsett trukket av lokomotivtype Di 4 med B5-vogner, samt to WLAB2 sovevogner på nattogene. Godstogene trekkes for det meste av lokomotiver av type CD 312 – unntaksvis av type Di 8.

Om innleggs forfatter